Mikrostress krever mikropauser

Jeg lyttet til en podcast med lege Torkil Færø om blant annet hvile og restitusjon. Han sa det; mikrostress krever mikropauser.

Vi vet alle at vi lever veldig annerledes fra våre forfedre. Vi trenger ikke gå lengre tilbake enn til våre foreldre, for mange av oss bare tilbake til vår egen barndom. Og da tenker jeg spesielt på all stimulus vi omgir oss med. Jeg trenger ikke ramse opp alle stressorene vi har, jeg tror vi alle vet og skjønner.

Ting kan fort bli en vane og selvfølgelighet, en normalitet. Men så er det ikke egentlig normalt, eller det bør ikke være det.

Tenk for eksempel på hva hvert pling på telefonen gjør med oss. Tv’en som kanskje står på i bakgrunnen, og vi oppfatter bruddstykker av. Sjekke e-post på telefonen. Bare kjapt innom sosiale medier og se. Det tar oss ut av det vi holder fokus på der og da. Igjen og igjen. Nervesystemet må kontinuerlig tilpasse seg. Og det tar tid for hjernen å komme tilbake til fokuset.

Jeg er selv skyldig i det, og selv om jeg er flink til å sette telefonen på lydløs, dempe varslinger og lignende, kjenner jeg definitivt på mikrostresset ved å la meg selv være så tilgjengelig.

Vi er tilpasningsdyktige, men hjernen trenger stillhet.
Mikrostress krever mikropauser.


Akkurat nå mens jeg skriver dette har jeg tatt en mikropause. Jeg forlot pc’n, tok et par yogastillinger på matta, gned hendene hardt sammen slik at de ble varme og la de over øynene, og pustet.

Høres det fint ut, og enkelt? Så skal jeg også fortelle at jeg utsatte mikropausen en stund før jeg klarte å stoppe opp, og at jeg kjente på utålmodighet da jeg holdt hendene foran øynene.

Skap rom for mikropauser.
Senk terskelen for hva det må være.
Stopp, lukk øynene, pust.


Det er ikke alltid så lett – men det blir lettere jo mer vi gjør det. Og det gjør ikke bare godt, men er også helt nødvendig for å ta vare på oss selv.

Neste uke er det vinterferie, og Fredags Frihet tar også fri da. Så da hører du fra meg igjen om to uker.

Måtte vinterferien gi deg anledning til både mikro- og makropauser.

God vinterferie!

Bente Elvemo