Mmm... meditasjon..?
Når jeg skriver dette er jeg akkurat ferdig med å meditere. Det var en 30 minutters guidet meditasjon denne gangen.
Jeg har tidligere skrevet om at jeg var på en 10 dagers stille meditasjonsretreat i sommer. Det var veldig lærerikt, og samtidig var det, ut fra mitt utgangspunkt, for intenst på noen måter.
Det har gjort at jeg utforsker meditasjon videre med nysgjerrighet og entusiasme! For jeg vet at det ligger stor verdi i det, det har jeg erfart. Men jeg vet også at det ligger mange hindre på veien.
Etter hvert som jeg går veien vil jeg dele erfaringer og innsikter. Når det er sagt er det mange måter å meditere på, akkurat som i yoga, og jeg snakker ikke om en spesiell retning, men kun ut fra egen erfaring og kunnskap jeg får fra de kursene jeg tar.
I dag starter jeg med å belyse aspekter ved meditasjon som kan gjøre at vi kjenner på motstand. Når vi forstår at dette er tanker og følelser de ALLER FLESTE kjenner på, er det enklere å akseptere! Det er helt normalt å tenke og føle slik vi gjør, og det er en del av prosessen.
Det første som kan skje (og her kjenner jeg meg selv veldig godt igjen), er å sette oss ned for å meditere for å oppnå noe. Da har vi allerede lagt en forventning og et hinder i veien for oss selv, for det handler ikke om å oppnå noe. Avstanden mellom det vi ønsker og det som faktisk er, er det som skaper friksjon. Vi skal først og fremst bare møte oss selv der vi er, akkurat slik det er i øyeblikket.
Det er ikke alltid så enkelt. Alt er i konstant bevegelse, hele verden, menneskekroppen, alt er i en kontinuerlig evolusjon. Og i dag er tempoet blitt så høyt at vi nesten ikke vet noe annet enn å bevege oss fremover. Til neste tidsfrist, neste avtale, neste middag, neste helg, neste bursdagsfeiring, neste jul... det er jo ikke rart at det er utfordrende å stoppe opp. Jeg kjenner på det. Men, det kan vi øve på!
Når vi stopper opp og møter oss selv der vi er, kan vi oppleve tanker og følelser vi ikke ønsker å ha. Det kan være ubehagelig, og skape motstand. Så det første vi kan gjøre da er å
* ikke sitte så lenge om gangen
* bruke sansene og pusten til å være i kroppen, akkurat som i yoga
* vite at dette er helt normalt (!)
* snakke varmt og kjærlig til oss selv, akkurat som den voksne delen av oss snakker til den yngre utgaven av oss ("du er trygg, disse tankene/følelsene er ikke farlige, du gjør en god 'jobb', dette klarer du" e.l.)
Så, kort oppsummert;
Avstanden mellom det vi ønsker og det som faktisk er, skaper friksjon. Si til deg selv "dette øyeblikket er slik det er".