Hvor "lander" vi?

Gjennomgående i denne ukas timer har vært å lande ned i kroppen. Rolig, restorativ yoga har vært i fokus, sammen med pusten. Alltid pusten. Og etter timene har flere kursdeltakere meldt tilbake om at de fikk landet, og at det var akkurat dette de trengte.

Men hvor lander vi?

Det første og mest åpenlyse er at vi lander fra hodet og ned i kroppen. Den kommer til en stillstand, musklene får slappe av, pusten gå roligere, spenninger slippe, og vi mykner.

Så lander vi ned i dyp avspenning. Tankestrømmen går saktere. Vi kjenner på mer tilstedeværelse i kroppen, i øyeblikket. Tiden stopper litt opp, og vi har ikke helt begrep på hvor lenge vi har ligget i stillingen.

Og så lander vi ned, eller inn, i hjertet vårt.

Av forskjellige grunner lukker vi hjertet vårt gjennom livets hendelser, som en beskyttelsesmekanisme mot det som kan gi oss smerte. Men når vi gjør det, lukker vi det ikke bare for det vi vil beskytte oss mot utenfor oss selv, vi lukker det for oss selv også.

I de rolige, restorative yogatimene legger vi alt til rette for å stimulere nervesystemet til ro og trygghet. Når vi føler oss trygge kan vi gi slipp og åpne. Åpne kroppen, og åpne hjertet.

Så når vi lander gjør vi det på mange plan. De myke ansiktene og smilene til kursdeltakerne når de går ut døra etter timen sier at dette er etterlengtet, tiltrengt og en nødvendighet. Balsam for sjelen. Det er som en reset, vi føler oss som ny. Og vi har igjen kontakt med hjertet vårt.

Har du noen slike opplevelser du har lyst å dele er du velkommen til å skrive til meg. Jeg hører gjerne fra deg!