Dopamin og måloppnåelse

Kjenner du deg igjen i følelsen å ville oppnå målene du har satt deg så fort som mulig? Å ikke ha tålmodighet til å la det ta den tiden det tar, ikke finne ro i prosessen og bare fokusere på sluttresultatet?

Eller, overført til yoga, jobbe for å forbedre og perfeksjonere for å oppnå full stilling, i den tro at da vil alt falle på plass for deg som yogi?

Jeg kjenner meg igjen i det. På yogamatta har jeg de siste årene sluppet den streben som drev meg, og finner i stedet motivasjon i å utforske mer subtilt. Det er en befrielse og lettelse, og dyp tilfredsstillelse. Men jeg er utålmodig på andre områder i livet, så der jobber jeg videre med å integrere lærdommen fra yogamatta inn i livet.

Den siste tiden har jeg utforsket dopamin nærmere, hormonet som gir oss en boost av lykkefølelse. Og lært av vi faktisk trenger noe som gir oss drivkraft og motivasjon for å produserer dopamin, som igjen skal ta oss mot målet.

Vi har alle hørt uttrykket om at veien er målet, og det gir nå ennå mer mening. For det er faktisk ikke slik at når vi har nådd målet, da blir alt bra. Når vi har nådd målet, slutter hjernen å produsere dopamin, og livet blir trist!

Så neste gang du går på matta og prøver å oppnå full stilling, eller komme til det steget du har satt deg som mål, og ikke når det, vær aksepterende og takknemlig for at du har noe å jobbe mot. Det er gøy og motiverende å jobbe mot et mål, og samtidig veldig bra at vi ikke mestrer alt med en gang. Vi utvikler oss hele tiden, vi vil være i endring hele livet, og det er når vi er på vei mot et mål og når vi lærer, at dopamin frigjøres og vi kjenner på lykke.

Så ha en god vei inn i helgen, og nyt stegene på den veien!