Du snakket til meg

Høstferien er over, naturen bytter drakt og det har også Fredags Frihet gjort med et nytt og mer høstlig bilde for årstiden.

Etter timen Hvilepuls onsdag kveld ble jeg stående og snakke med to av kursdeltakerne. Jeg gjør det med jevne mellomrom, og disse samtalene er av utrolig stor verdi for meg. Både som yogalærer og medmenneske.

Vi snakket om mye forskjellig. Om timen, hvordan de opplevde den, hvilket utbytte de får, og takknemligheten de føler for å ha funnet et sted de kan lande helt ned i kroppen. Hvor de kan finne ro, stillhet og sin hvilepuls.  

Vi snakket om endringer i livet, å gi av oss selv, jobb og utbrenthet. Og vi snakket om hvor like vi mennesker er på mange plan, og om gjenkjennelse og fellesskap,

Hun ene fortalte at da jeg hadde snakket om hvordan tankene våre kan distrahere oss og ta oss ut av tilstedeværelsen i øyeblikket, og hva vi kan gjøre for å komme tilbake, så følte hun at jeg snakket direkte til henne. Nesten litt sånn "hører du hva som foregår i hodet mitt"?

Det har sikkert du også opplevd når du har deltatt på en yogatime. At det føles som om læreren ikke snakker til hele gruppen, men kun til deg. At de vet akkurat hvordan du har det.

Og det er jo fordi mange av oss har opplevd de samme tingene, og gått gjennom de samme prosessene. Det er jo livet. Vi er ikke unike. Og i slike øyeblikk føler vi oss sett og forstått, vi kjenner på gjenkjennelse, og en takknemlighet for at andre vet hvordan vi har det. Vi er ikke alene. Vi føler oss noen ganger mer hel sammen med andre.

Yoga går så langt ut over de fysiske stillingene vi gjør på matta.