Kentsugi

Forrige helg ble min niese konfirmert. Presten, som opprinnelig kommer fra Japan, snakket med en høy, tydelig stemme, og kraftig japansk aksent som gjorde at vi måtte konsentrere oss ekstra for å få med oss alt. Det var det verdt, for budskapet fra denne fantastisk herlige fyren handlet blant annet om en utrolig vakker japansk kunst kalt kentsugi. Jeg hadde ikke hørt om det før, men det gjorde inntrykk.

Kentsugi er kunsten å reparere ødelagt keramikk ved å lime bitene sammen med gull. Symbolikken bak er at når noe går i stykker så skal det ikke skjules, men i stedet limes sammen med gull for å fremheve skårene, "arrene" og "sårene". På den måten fremheves sporene fra fortiden og gjør gjenstanden ennå vakrere enn før.

Overført til livet oppfordrer denne filosofien oss til å øve på å akseptere og omfavne det "ødelagte" og uperfekte, og se skjønnheten i sporene livet lager.

Jeg ser alltid etter lærdom jeg kan overføre fra yogamatta til livet, og fra livet til yogamatta. Denne gangen var det fra gudstjenesten til yogamatta.

Når vi praktiserer yoga får vi et speil som viser oss livets spor. Etter hvert som livet har satt sine spor på alle de forskjellige lagene i kroppen vår, fra det fysiske til den mentale, emosjonelle og spirituelle laget - kan vi lime oss selv sammen med gull slik at vi kan romme, se og vise oss selv frem som de vakre menneskene vi likevel er?