Med kroppen som lærer

Disse e-postene er veldig organiske, og med det mener jeg at de aller fleste oppstår dagen og kvelden før fredagen de sendes ut. For at de skal ha verdi, både for dere som leser og for meg, må de speile det som opptar og inspirerer meg i øyeblikket. Jeg hadde derfor en idé om hva jeg ville skrive om, men det endret seg i kveld.

Denne e-posten er derfor inspirert av en samtale jeg hadde i kveld, med et menneske som var alvorlig syk i flere år, og som kom seg tilbake til livet. Og hvor meditasjon og yoga har spilt en viktig rolle i den transformerende prosessen.

I en periode følte dette mennesket at kroppen hadde sviktet vedkommende, men på sikt kom innsikten om alt denne fantastiske kroppen hadde klart å stå i, kjempe seg opp fra og hele. Uten sammenligning med et slikt alvorlig forløp, har jeg kjent på følelser av frustrasjon, skuffelse og håpløshet når kroppen har stoppet meg fra å praktisere, eller gjøre ting i livet, slik jeg ønsket. Og hvorfor det? Fordi jeg hadde en higen etter hvor jeg ville og hva jeg ville oppnå, og hodet mitt ville noe annet enn kroppen.

For hver runde det skjer lærer jeg mer om å lytte til kroppen, og dypere inn til hva som styrer denne higen. Kroppen lærer meg å akseptere, være tålmodig, ha medfølelse med meg selv, og være selvivaretakende. Og ikke fordømme den for det den ikke kan, men være takknemlig for alt den kan, er og gjør for meg.

Når vi praktiserer yoga og meditasjon gir vi oss selv tid
til å komme fra fortid og fremtid og til øyeblikket,
hvor vi kan stilne sinnet og lytte til kroppen.

Yoga og meditasjon er utrolig virkningsfulle verktøy for å bli kjent med seg selv, og hver gang jeg hører historier om hvordan det har vært med på å endre menneskers liv blir jeg inspirert, glad og takknemlig.